Nuna hefdi eg att ad skrifa e-d a skipinu, med islensku lyklabordi og øllu, og seiva a floppydisk svo eg gæti bara klippt og limt inn i blogger. Skrifadi nokkur tølvubref thannig, sparar tima og fyrirhøfn. En thad var mikid ad gera a sidasta krusi, thvi nr. 4 a Nordurstjørnunni, og litill timi til ritstarfa. Raunar var svo mikid ad gera ad thegar skipid kom aftur til hafnar i Longyear fannst mer engan veginn eins og eg hefdi verid a tveggja og halfs solarhrings siglingu, meira eins og eg hefdi setid innilokud i skrifstofukompu allan timann og ekki farid fet. Er threytt eftir thvi, og med eitt af minum alræmdu hausverkjakøstum sem veldur thvi ad eg tharf ad vera med solgleraugu ef hausinn a ad haldast i heilu lagi, og ef eg sny høfdinu til hlidar lidur mer eins og andlitid hafi ordid eftir og se ad thrystast inn i hauskupuna. Skemmtilegt... Sam-gædar minir voru svo næs ad taka a sinar herdar vinnuna mina i dag, sem atti ad felast i ad sækja folk a flugvøllinn a eftir og fara med thad i tveggja tima bæjarferd. Eg hefdi daid. Ætla thess i stad ad lifa, a kafi oni sængurføtunum minum inni i gædaibud.

En thad er alls ekki tomt erfidi ad vera gæd. Marie samgæd minn og eg vorum ad utskyra hreindyr fyrir nokkrum itølskum turhestum, og eftir langa rædu um likamsbyggingu theirra og fæduval, veidar a hreindyrunum o.s.frv. heldum vid okkur vera bara nokkud godar i ad upplysa lidid um gang natturunnar a nordurhjara. Tha rettir einn Italinn upp hønd og segir: This reindeer you were talking about, is it a bird?